Teknisk info om

Sanitæranlegg

Kontakt oss

Hva er et sanitæranlegg?

Sanitæranlegg omfatter alle rørledninger for forbruksvann, spillvann (kloakk), overvann, drensvann, samt utstyr som er koblet til disse ledningene.

Sanitæranlegg i bolig

Monteringsinstruks tilbakeslagsventiler; KAT2, KAT3 og KAT4

Vi monterer stadig flere KAT3 og 4 ventiler, og vi ser at både vi, og andre, monterer disse slik at service og kontroll blir vanskelig. I enkelte tilfeller også umulig.

Litt om regelverket:

Alle installasjoner skal sikres mot tilbakeslag. Det er type anlegg bestemmer graden av sikring/ hvilken tilbakeslagsventil som skal benyttes (KAT2, KAT3 eller KAT4)

KAT2

  • Dette er den enkleste tilbakeslagsventilen og den vi bruker mest.
  • Vi bruker KAT2 på drikkevann som kan ha endret lukt, smak, utseende eller temperatur, men ikke utgjør noen helserisiko. Dette gjelder vanlige sanitærinnstallasjoner, brus og kaffemaskiner.
  • Ofte settes disse på hovedinntak.
KAT2

KAT3

  • KAT3 skal monteres der vannet er tilkoblet utstyr/innstallasjoner som utgjør en viss helserisiko fordi den kan inneholde skadelige kjemikaljer, dette gjelder påfylling til varme- og kjøleanlegg og vanningsanlegg i drivhus.For oss er det påfylling til varme og kjøleanlegg som er mest relevant.
  • KAT3 SKAL testet 1 gang i året. For å teste ventilene er det helt nødvendig med kuleventil på hver side OG mulighet til å tappe vann mellom tilbakeslagsventilen og kuleventilen. Dette kan løses med å bruke kuleventiler med drenering, men de fleste kuleventiler med drenering er IKKE godkjent for tappevann. Vi anbefaler dermed å sette et T-rør mellom KAT3 ventilen og kuleventilen. T-røret kan påsettes egen ventil
KAT3

KAT4

KAT4 skal monteres der vannledning er tilkoblet et røranlegg med en væske som utgjør en helserisiko fordi den kan inneholde stoffer som er giftige, kreftfremkallende, radioaktive eller mutagene.

Typiske steder er:

  • vaskeanlegg/vaskehaller hvor det benyttes kjemikaljer.
  • Kjemisk og prosessindustri, kjemiske laboratorier
  • Nedgravde vanningssytemer for fotballbaner, blomsterbed mm.
  • badekar med bunnfylling,
  • sprinkleranlegg med og uten tilsetninger.

Disse ventilene SKAL testet hvert år. Det er viktig at det monteres ventil på hver side av tilbakeslagsventilen og aller helst en bypass rundt ventilen. Dette muliggjør en service uten at anlegget får nedetid.

OBS, viktig at bypassen kan koble enkelt til og fra, må ikke være forbindelse i vanlig drift.

KAT4
KAT4
Illustrasjon

Lekkasjesikring

Nytt fra tidligere er følgende:

Innebygningsisterne skal sikres uansett om ramme er montert utenpå i påforet vegg eller inne i vegg.

OAR velger ofte følgende løsning i næringsbygg 

  1. Røropplegg i bøttekott med sluk i rommet
  2. Rørfordelerskap i bøttekott med sluk
  3. Bevegelsessensor i toalettkjerner som stenger ut all vannet i toalettkjernen når den ikke er i bruk. Bruker ikke lekkasje sikring. Kjøkken (vurderes fra bygg til bygg ) og brannskap må ikke stenges ut og kobles før rørfordelerskap.
  4. Kjøkken har lekkasje sikring på kv men bruk gjerne også på vv
Rørentreprenørene Norges anbefaling for plassering av automatisk lekkasjestoppere
Tilleggsinformasjon lekkasjesikring

Produkter med integrert automatisk lekkasjestopper

Det finnes produkter på markedet som viser til integrert lekkasjestopper i maskinen.

Dersom du som fagperson opplever dette må du se etter to viktige faktorer! Begge disse punktene må være ivaretatt for at maskinen oppfyller preaksepert ytelse i vTEK.

  1. Maskinen må ha en ventil som stenger vannet automatisk ved lekkasje. Slangebruddsventiler, tilsvarende WaterBlock eller mekanisk aquastop er ikke god nok sikring.
  2. Maskinen må ha en ventil som stenger automatisk ved tilkoblingspunktet/ vanninntaket. Dersom ventilen som stenger vannet er lokalisert inne i maskinen vil ikke dette oppfylle preaksepter ytelse i vTEK

Risikovurdering av legionella i kontorbygg

Et kontorbygg med normalt friske mennesker er forholdsvis lite utsatt for legionella.

Det er allikevel eiers ansvar å kartlegge og ha internkontroll på utstyr som kan spre legionella. Denne veiledning er ment som en generell beskrivelse av tiltak og løsninger som normalt er godt nok for et kontorbygg. Det er heller ikke ønskelig å tilføre vann kjemikalier unødvendig. Eier oppfordres allikevel til å ta kontakt med f. eks. Mitco for å ta en risikovurdering av legionella etter noe drift av bygget.

  1. Det er ingen blindgjengere av rørender på anlegget som ikke har normal tapping
  2. Varmtvannstemperatur er 55-60* C
  3. Varmtvannsirkulasjon eller varmekabel 55-60*C
  4. Varmtvannbereder har 70*C
  5. Ingen akkumulering av lavere temperatur for forvarming tappevann
  6. Kaldtvannsledninger har normalt temperatur under 20*C

Risikovurdering

I en risikovurdering må alle potensielle oppvekstområder for legionellabakterier identifiseres og fare for spredning til omgivelsene vurderes. Dette gjelder også kaldtvannsledninger der vannet i perioder kan ha unormalt høy temperatur, samt tappepunkter.

Risikovurderingen skal danne grunnlag for prioritering av legionellaforebyggende tiltak. Det er ikke mulig å anslå smittefare på grunnlag av resultater fra en enkeltprøve analysert for Legionella. Antallet bakterier funnet i prøven kan være tilfeldig. Det er heller ikke funnet dokumentasjon som fastslår at smittefaren øker ved økende konsentrasjon av legionellabakterier i vannet i enkeltprøver. Det er derfor ikke meningsfullt å gi tiltaksgrenser ved bestemte legionellakonsentrasjoner.

Illustrasjon av risikovurdering ved legionella

Oppvekstområder for legionellabakterier

Et meget lite antall legionellabakterier finnes som regel i vannet fra vannverket. De vil kunne vokse til et stort antall dersom de finner en god vokseplass og får gode vekstbetingelser. Biofilm i blindledninger, lite brukte tappepunkter, ledningsstrekk etter blandebatterier og andre vannfylte komponenter med temperaturer mellom 20 og 50 °C, er typiske oppvekstområder.

I varmtvannsanlegg vil det være soner med gode vekstbetingelser for Legionella. Slike soner vil kunne være oppvekstområder for bakterien, som tidvis vil kunne rives løs og spres med vannet til tappestedene (dusjer og andre kraner).

Eksempler på potensielle oppvekstområder er:

  • Legionellavekst i kaldtvannsanlegg er lite sannsynlig så lenge vannets temperatur er lav. 
  • Legionella vil imidlertid kunne vokse i kaldtvannsanlegg når temperaturen i perioder overstiger 20 °C, for eksempel som følge av lengre tids høye utetemperaturer, dårlig isolerte varmt- og kaldtvannsledninger og/eller at vannet er stillestående i oppvarmete rom eller i vegger mellom oppvarmete rom

Kontroll og overvåking av temperaturer

Tilstrekkelig høye temperaturer i varmtvannssystemet og tilsvarende lave temperaturer i kaldtvannet er blant de viktigste faktorene for forebygging av legionellavekst. Det bør legges opp til månedlig loggføring av temperaturer. Fastmonterte temperaturmålere må kontrolleres regelmessig med kalibrerte håndholdte temperaturmålere.

Driftsoppfølging av vannbehandling

I de fleste anlegg er rutinemessig tilsyn og vedlikehold vanligvis tilstrekkelig. Der vannet tilsettes aktive stoffer som skal hindre legionellavekst, er det viktig å kontrollere regelmessig at konsentrasjonene av stoffene i vannet er riktige og stabile.

Hyppighet av kontroll må vurderes avhengig av tekniske løsninger og på grunnlag av driftserfaringer, men bør normalt foretas minst hver måned. Kontrollprogrammet må beskrives, og oppfølgingen av programmet må dokumenteres.

Temperaturer - legionella

Klordioksid

Klordioksid kan anvendes både som vedvarende behandling og som engangsbehandling for å slå ned bakterievekst. Metoden bidrar til å fjerne belegg. Metoden er installert i bygg i Norge, og er godt dokumentert i internasjonal litteratur.

Kobber-/sølvionisering  APURGO

Anlegg er installert i bygg i Norge og er godt dokumentert i internasjonal litteratur. Av miljøhensyn bør metoden begrenses og vurderes.

Teknisk informasjon

Sanitæranlegg omfatter alle rørledninger for forbruksvann, spillvann (kloakk), overvann, drensvann, samt utstyr som er koblet til disse ledningene.

Kommunale ledninger og store dimensjoner på private utvendige ledninger blir ofte omtalt som VA anlegg. (Se VA anlegg).

Teknisk forskrift 2017 sier at sanitæranlegg skal ha vannskadesikre installasjoner. Rørene skal legges som "rør i rør" system eller lett tilgjengelig slik at en vannlekkasje kan oppdages rask og ikke skade bygningsmessige konstruksjoner. Alle installasjoner skal frostsikres, støyisoleres og brannsikres.

Overvann ønskes i mange kommuner ikke ført til hovedledning, men må fordrøyes eller infiltreres på egen grunn. Dette pga dårlig kapasitet på hovedledningsnettet, og med fare for vannskader ved store nedbørsmengder. Mange kommuner krever idag egen overvannsutredning med regnbed, sediumtak og dammer som benyttes til å fordøye overvann.

Vannskader i Norge:

Vannskader i Norge har økt betraktelig de senere år. Ca 70.000 forsikringssaker hvert år skyldes vannskader. Vannskader forårsaket av rørbrudd skyldes i mange tilfeller dårlig vedlikehold av anlegg, dårlig utført håndverk, og i enkelte tilfeller dårlige produkter - eller feil bruk av disse.

Vannlekkasjer og vannskader som oppstår skal meldes til den skadeliddes forsikringsselskap. Dersom skaden skyldes rørleggerfeil vil skadeliddes selskap søke regress hos rørleggerfirmaets forsikringsselskap. Ved vannskade skal forsikringsselskapet informeres om hva som har skjedd, alder på anlegget, årsak til skade og eventuelt foreta en befaring på stedet. Det er viktig at skaden dokumenteres slik at man unngår problemer ved erstatninger.

Betengelser brukt om sanitæranlegg:

Hovedledning - påkoblingspunkt for private stikkledninger

Stikkledning - utvendige vann - og avløpsledninger fra hovedledning fram til grunnmur

Bunnledning - vann og avløp lagt under kjellergulv

Kjellerstrekk - horisontale fordelingsledninger til opplegg

Opplegg - vertikale fordelingsledninger

Koblingsledninger - forbindingsledning fra fordelingsledning til utstyr.

Graf over vannskader som skyldes rørlekkasjer

Innvendig sanitæranlegg